søndag, oktober 23, 2011

Høsten er fin

Den gir inspirasjon til å ta mange fine bilder, tenne lys, kose seg inne med de man har kjær, gjøre seg ferdig ute så hage og gårdplass ser ryddig og fin ut. Trampolinen er pakket ned og snaaart er vinterdekkene på. Da kan kong vinter bare komme. Varmere klær har blitt hentet fram og barnegarderoben er fylt opp med ull fra innerst til ytterst. Elsker det!

 er det rart jeg er stolt?? ;)





Ønsker meg selv velkommen tilbake i bloggverden etter en LANG pause.
Livet har endret seg og funnet mange nye, gode veier.

Cathrine

søndag, august 30, 2009

Bilder fra 4 årsdag 22 august

Bursdagsbarnet med solsikker fra mormor

pyntet og rent hus til selskap...




rosa bord pynt til prinsessen....

Hovedpersonen med krone fra barnehagen <3


tirsdag, august 25, 2009

Like før jeg sluttet å blogge sist, forandret jeg litt på siden min å nesten alle på blogglisten min forsvant.. dette må jeg gjøre noe med... mye jobb å legge inn alle de flotte bloggene jeg ønsker å følge med på! men får ta den tiden jeg trenger.. Det er iallfall grunnen til den korte listen....

sommeren 09 har vi brukt mye tid på gode venner og da blir det mange koselige bilder... til tross for at jeg har jobbet ganske mye.. vært litt for mye på jobb men det blir gode penger!
¤Gode venner¤

Lørdag 22 august ble verdens flotteste Emilie Jeanette 4 år! Flinke store jenta vår:) Skal legge ut litt bilder fra selskapet etterhvert.


Tusen takk for mange flotte velkommen tilbake kommentarer :) gleder meg til å finne meg til rette her igjen.




fredag, august 21, 2009

She`s back?!?! Bare kanskje...


Sitter å vurderer om jeg skal begynne å blogge igjen. Leste dagbladet litt tidligere idag og der var det en liten artikkel om en blogge mamma, å jeg kjente at - jo, jeg savner det litt.

Men samtidig har det skjedd så mye her og ikke bare positivt, så jeg vet ikke helt om det er på sin plass å starte opp riktig enda. Liker at blogging skal være hyggelig, vil ikke bruke bloggen til bare triste og håpløse innlegg.
Midt oppi alt går livet videre....


Har fått brev fra NPE (norsk pasientskade erstatning) om at Linus HAR krav på erstatning. Da skal vi bare finne oss en god advokat som kan hjelpe oss videre, en ting er nå.. men viktigis av alt er hva som skjer senere i livet til Linus!

Ha en flott helg alle sammen... plutselig kommer det et nytt innlegg og kanskje flere!

torsdag, juni 18, 2009

18 juni 2009


Bloggtørken har vart i akkurat 1 mnd, og jeg er fortsatt i tvil om jeg skal fortsette dette... Tror jeg trenger litt mer tid. Det skjer mye her og det med blogging blir langt ifra første pri! Senere kan jeg skrive litt mer om den reelle årsaken.....
Titter rett som det er rundt på de bloggene jeg har fulgt gjennom bloggetiden. Kommenterer ikke så mye men jeg er i omløp i bloggeverden å følger med dere;)

Som datoen sier er det vistnok sommer.. men det føles ikke riktig slik akkurat i dag, det blåser skikkelig og graderstokken viser 14 grader, noe som for så vidt ikke er så ille når jeg tenker meg om. Men varmt er det ikke :)
Ha en flott dag alle sammen. I`l be back:)
so long!

torsdag, mai 14, 2009

Hage og vei....

Deler av gårdsplassen, den nye trappa vår som ble akkurat slik jeg hadde håpet.. kanskje jeg skal få smurt inn den imorgen?! lurer på å smøre den med en helt lys lys grå treasse olje. Buksbom hekken har overlevd vinteren å står fint på kanten oppe på uteplassen. Trampoline er også på plass;)
Da er vi igang ute her. har kommet en gravemaskin som skal ordne ny vei opp til huset. veien som ble laget da vi bygde har gått helt i oppløsning da den ble bygget alt for dårlig... de ansvarlige syntes selv den var mer enn bra nok... men den raste helt ut til slutt!! så da var det bare å ringe en annen entreprenør som villa ta jobben. NÅ blir det virkelig bra. ordner plen på andre siden av huset samtidig. gleder meg til å se hvordan det blir!





Vært dårlig med innlegg de siste dagene. Tiden strekker ikke til å jeg må bare prioritere annerledes. Men jeg henger med og har ikke planer om å forlate bloggverden enda.
Nærmer seg 17 mai og har enda ikke prøvd bunad`n... Rød trønderbunad. har lite tro på at den passer i år... time will show!!


Angående Linus saken har vi ikke hørt noe fra Direktør Flaat enda... får se hva morgendagen bringer. Se & Hør har vært her å skal lage en reportasje. Litt spent på å se hvordan den blir. hehe. var litt usikker på om vi skulle gjøre det.. men hvorfor ikke ;) ha en flott fredag alle sammen. Vi nyter sola som enedelig har tittet frem.. men kald vind i dag.


tirsdag, mai 12, 2009

I det siste....

foto : meg -
Les reportasjen i trønderavisa!


"Direktør Arne Flaat sier at han tar kritikken mot sykehuset svært alvorlig, og ønsker nå personlig å gjennomføre et møte med foreldrene til Linus. "

"Han påpeker at den behandlingen som gis ved sykehusene kan utgjøre forskjellen på liv og død, og mener at sykehusene derfor er helt avhengig av tillit. "


har en liten fotolidenskap.. og elsker å ta bilder av kirkebygninger...

Dagene går og vi er fortsatt utrolig takknemlig for alle positive kommentarer vi får kjente og ukjente. Mange av de vi kjenner godt har heller aldri hørt historien i sin helhet, så dette er en grei måte å få den fram på. Samtidig som det selvsagt skal ut som kritikk til sykehuset. Har ikke hørt fra direktøren enda men får se hva morgendagen bringer! Ser frem til å møte han å stille en del spørsmål. Samtidig blir det på en måte feil man.. han representerer kun dem som hadde ansvaret. Lurer på om det er noen av dem som har lyst å møte oss??

Tenk om de hadde lagt seg langflat med en gang? kontaktet oss dagene eller ukene etter hendelsen, spurt hvordan det gikk? overlevde gutten? Hadde de virkelig beklaget seg og lagt seg helt flat, kansje hadde vi godtatt en unnskyldning og saken ville ikke fått en slik utgang som dette? Media og fult søkelys på sykehuset. De fikk det som de ville!

I forrige innlegg spurte en av dere "mener du virkelig at de prøvde å ta livet av han"? Jeg kan faktisk svare at JA, det mener jeg, for det var akkurat det som skjedde. Absolutt ingen av dem forsøkte så godt de kunne, ingen brukte den kunnskapen de har... og det utstyret som fantes tilgjengelig. INGEN hørte på oss, og alarmerende tester av gutten ble ikke tatt med i betraktningen! Grove feil som ville ført til døden om ikke far selv hadde reagert!

Imorgen kommer det noen hit... de kontaktet oss for 2dager siden, de vil skrive om Linus. Forteller dere mer når det kommer ut ;)

Linus har fine dager... snørrer litt og han er smålei alt regnet som kommer i trøndelag! Han vil være ute... kose seg i sanden, hoppe på trampolinen, og kaste stein i vannkummene utenfor huset ;) hehe... er ikke akkuart lov men der ligger det nå små biler, hansker og masse stein.. hysj. ikke si det til kommunen!

Vært i 2 konfirmasjoner... slitne men fine bunadskledde barn :)

søndag, mai 10, 2009

Dette fortjener han virkelig!!! og mye han ikke fortjener..

Liten oppdatering 12.00 -
Må bare si en liten ting.. lover å vakte mine ord! om det ikke kommer så godt frem i innlegget under må jeg få si at vi synes både positive og negative kommentarer er på sin plass. Det som er litt synd er at alle de negative er anonyme. da står man ikke mye for det man skriver. Blir veldig glad for all konstruktiv kritikk! Plass til alle i denne saken. Men nok en gang er jo saken ferdigbehandlet i helsetilsynet og det er jo ingen tvil!
For en respons det har vært de siste dagene. Det varmer virkelig.


Vil igjen påpeke at dette er ikke noe vi gjør for å få oppmerksomhet eller heder og ære. Dette er noe vi har lidd under og kun vi har måtte svi for den tabben som ble gjort. Nå kan de som er ansvarlige få svi litt!


Noen kanskje undrer på den måten vi bretter ut livet vårt på.... igjen... det er jo noen sin skyld at vi det siste året har levd slik vi har gjort. Det å få skrive ned alt er på en måte god terapi. Som man ofte ser på nettet idag. Noen velger å stenge seg inne... andre ikke! Jeg synes selv at grove feil i helsevesenet bør komme ut... å da spesielt FØR noen dør! Linus er jo ikke dø.. men samtidig er det smertefult å tenke på at hadde sykehuset bestemt den dagen.. så hadde han vært DØ! jeg blir like redd hver gang det dukker opp i hodet mitt. Kan ikke beskrive. Jeg vet at vi har vært heldig. Mange har dødd som følge av sykehustabber og vi er ikke alene om det vi har opplevd.


Vi velger å stå frem, å vil gjerne ha flere bak oss. Flere med like historier har tatt kontakt med meg og jeg synes det er vondt at det er så mange av dere/oss! Tenk på alle dem som sitter der å ikke forteller sin historie. Ikke alle trenger å ut i media.. men mange hadde nok hatt godt av å prate om opplevelsen. Tenk på at vår historie kan representere ALLE!


Samtidig vil jeg si at man selvfølgelig FØRST & FREMST skal stole på fagfolk idag. Men igjen.. de som mener at legetabber er slikt som skjer... de er jo bare mennesker! Ja de er jo bare mennesker... noe som gir en enda bedre grunn, til at de bør høre på foreldrene og foreldrene bør ha tro på seg selv og den følelsen de evt måtte ha på et sykt barn! Vi kjenner ungene best.


Men i vår historie hjalp det ikke med en gang, vi ble ikke hørt før vi til slutt måtte bryte gjennom selv.. men hvor mange % av norges befolkning er det som ville valgt det? Ikke stoe andelen.. nettop fordi vi velger å stole på ekspertisen... de er betalt for å gi oss det beste! Og sykehusene våre har utstyr så det holder... BRUK DE HJELPEMIDLENE dere har og redd liv.


Alle slike saker få også negative kommentarer, noe jeg rister av meg, eller jeg prøver.... men kan jo si litt om det likevel. De fleste av folk som skriver slikt ser jeg er folk som ikke har satt seg inn i saken og svarer ut fra overskriften... trangsynthet kan også være grunnen. feks "


"Smart og intelligent? Nok til å bruke resten av livet på å være bitter på de som kan mer enn å sette en veneflon, gi ringer, bruke en hjertestarter og kjøre med blålys. Altså - knis... "
svar fra meg : Pappan til Linus kommer ikke til å bruke resten av livet på å være bitter på noen som helst. han gjør en god jobb og elsker den jobben han har.

"Kanskje vi ska dropp å ha læga å sykehus da om dåkk tru d bli så my likar?
kanskje dåkk expertan som e innpå her å kommentere ska få vær fagpærsonelle som ska ta avgjørelsa når nån e klein?
Sei mæ, Jør dåkk aljer tabba på arbe dåkk? såklart e d meir alvårli når ein læge jør d, men hanj e fortsatt eitj menneske.
No bør dåkk hæller pris dåkk lykkeli over at nån vil gå skole i over 10 år fer å vær den fer dåkk om nå sku sje.
Ulykka som d der sje over heile lande å værden. Vær gla Norge har så bra hælsevæsen som dæm har. Slutt å sutter å vis litt taknemmelighet!"

svar fra meg: Evig takknemlig... hvem har sagt at vi ikke er det? men nå er saken den at det ikke var de riktige fagpersonene som reddet gutten!

"Hvem kan, men hånd på hjerte- si at en har aldri feilet? Det er lett å være etterpåklok, når en ser resultatene av en feilvurdering. Det er faktisk ikke alltid like lett å stille riktig diagnose, spesielt på barn. Det er jo også slikt at foreldre/ andre pårørende får et ansvar- de må følge med ungen og komme tilbake om noe virker feil? En lege er vel ikke en profet, ingen healer med rtg syn? Jeg er enig om at samfunnet får de legene det fortjenner, og gjensidig respekt og empati kan vel ikke skade? "

svar fra meg: får man virkelig som fortjent? er det slik det fungerer?

"usmakelig enn å drive totalslakt av de personene som faktisk mot alle odds berget gutten kanskje ? Jeg sier ikke at leger ikke skal granskes, men akkurat denne saken er som ofte fra medias side totalt ensidig framstilt,og den bygger ene og alene på farens oppfattelse av situasjonen......Journalisten har som vanlig ikke satt seg inn i sykdomsbildet/hvordan slike pasienter vanligvis følges og behandles, noe som kanskje ville ha endret overskriften noe......Og at helsetilsynet har funnet enkelte ting som kan forbedres er knapt nok noen overaskelse, det ville de kunne gjøre i nesten enhver sak, da det selvsagt alltid er forbedringspotensiale når det gjelder akuttmedisin........."

svar fra meg: Personene som reddet Linus blir ikke slaktet.. derimot de som prøvde å ta livet av han. og MEDIAS SIDE av saken? dette er jo vår side av saken. enkelte ting som kan forbedres... Journalisten har fått all mulig info og kunne ikke vært mer forberedt!

"Leger på sykehus HAR fastlønn............Og 6 timer fra innleggelse til diagnose er faktisk ikke så ille som det høres ut, grunnen til at en OBSERVERER alle de mange tusen barna som legges inn etter hodetraume hvert åt er NETTOPP å fange opp f.eks. hjerneblødning............Det skjedde, og gutten overlevde en ekstremt farlig og nesten 100 % dødelig tilstand, fordi han IKKE var født i Afrika eller Øst-Europa eller Sør-Amerika..........Eller noen andre steder i verden hvor traumatisk hjerneblødning hos 2-åringer er ensbetydende med døden........Jeg foreslår faktisk 1 års total streik for barneleger, for å lære nordmenn en liten lekse om dødelighet, sykdom og realiteter for barn........."

svar fra meg: 6 timer er kort tid ? Det kommer vel helt an på hvilken situasjon man er i? At man har en blødning i hodet i 6 timer er faktisk ille!! Hvorfor i all verden skal vi svi fordi vi er født i Norge?

"Hvis du hadde kjent regelverket ville du visst at kun en lege kan rekviere ambulansehelikopter, så medias påstand om at faren rekvirerte helikopter kan heller ikke være riktig......At det kan være diskusjon om hva som er best transport ved en slik blødning er en annen sak, husk at et ambulansehelikopter rister som bare det.......... "

svar fra meg: En pappa som Linus sin kunne faktisk rekvirere et helikopter! Medias påstand? Det er VÅRE EGNE ord!

spørsmål er hvor mye tid en egentlig sparte på å rekvirere helikopter, flytid med take-off og landing er vel 20 minutter mellom Levanger og Trondheim, det skal lastes om på Rosten til ambulanse osv......Hvor lang tid bruker en ambulanse med blålys mellom Levanger og Trondheim ?
Uansett, overskriften her burde slett ikke være "sykehustabbe", det burde være : "Gutt overlevde mot alle odds nær 100 % dødelig tilstand etter skade", som er realiteten her.........
svar fra meg: Hadde man kjent til hele saken ville man vært klar over at helikopteret sto klart da gutten var klar til avreise. Og hadde du lest mer ville du sett at de ikke hadde tid til å lande på Rosten, så trondheim brannvesen ble utkalt til å spyle plassen like utenfor st.olav å gutten ble trillet rett opp på nevrokirurgen.
Det er alltid en lege som godkjenner at helikopteret rykker ut, noe som er en selvfølge ved alvorlige ulykker......En far kan aldri selv rekvirere ambulansehelikopter selv (da ville en trenge 5000-6000 helikoptre i luften til enhver tid).........Og det er slett ingen irrelevant problemstilling at helikoptre rister ved hjerneblødninger, det er diskusjoner jeg ofte har vært oppe i (men da i forbindelse med voksne)

svar fra meg: Vår lege klarte ikke å få helikopter.. det klarte derimot Linus sin pappa. Ristende helikopter ja. men nå var oddsen for overlevelse dårlig i utgangspunktet!

--------------------------------

Noen ganger bør man sette seg inn i en sak før man sier for mye, samtidig synes jeg det engasjerer at folk kommenterer på godt og vondt!!



Men igjen - TUSEN TUSEN takk

til alle dere som gir oss støtte, ros og flotte kommentarer!


lørdag, mai 09, 2009

Den tunge tiden før, og like etter operasjonen!

En liten oppdatering lagt inn kl 17.00
-------------------
(beklager at den er på trøndersk, men bruker bare et svar jeg har gitt noen privat) føler jeg kan legge ut svaret her da det kansje er flere som er kritiske til den vinklingen saken har, i forhold til at den ikke tar opp alt det positive som skjer på sykehuset Levanger... det skjer alltid mye positiv på et sykehus.. og det jobber også mange flinke folk der -
her er iallfall svaret jeg gav og vil på ingen måte virke negativ... gir bare diskusjonene en liten dytt i en annen retning-
"no e den kritikken vi har retta, mot helsepersonell som va ansvarlig for linus den dagen. og dem som va på jobb å hadd ansvaret kan føl sæ truffet. Resten har vi ingenting å utsett på. kjenne å mang flinke på sykehuset der. men det e snakk om så grove feil, at akkurat no e d fokus. Faktisk va d så vanskelig at min tillit t sykehuset e helt brutt!vi har journala og alt som finnes av papir fra den dagen og en slaktende rapport fra heletilsynet. det e skremmende lesing! så mang lovbrudd fra mange hold å så my slurv som hold på å ta livet av Linus. sjer ingen rettferd! Ungan vårres e d viktigste på jord. å når sykehuset attpå t e så dum i ettertid at dem ikke rapportere det inn som en alvorlig personskade grunnet feilbehandling, samt at dem ikke har tatt kontakt med oss på det året som har gått! da e grensa nådd. beklager. Skjønne akkurat ka du mein. men som i så my aina saka med helsepersonell e d dem ansvarlige som ska føl sæ truffet. all dem som veit at dem gjør d dem kan på jobb å ikke leike med liv... dem kan vær stolt av den viktige jobben den utføre å fortsett med det. en av bakdelan med å jobb med menneska e det store ansvaret man har! man har da et større ansvar enn å jobb med matriale ting.Min tillit e desverre helt bort! og veit itj om den kan kom t bake. mista nesten d kjæreste vi har pga tull og slurv! sånt godtar man itj!menneska som innrømme feilan sin og gir sterka beklagelsa kan man sikkert tilgi t en viss grad, på sikt! men ellers? veit itj....bli litt engasjert og syns d e helt greit at du skriv d. Men trur itj man kan vit sånt før man har vært oppi d. d va umenneskelig vondt!"
-----------------------------------------
Morgenstund!!!

Sitter nå på verandaen etter endt nattvakt, storesøster har stått opp. Hun har fått servert grøt og kakao etter ønske - på verandaen. Nå hopper hun på den nyinnkjøpte trampolinen i sier
- æ e gla får at pappa kjøpt trampolin æ!

♥♥♥♥♥♥♥

Reaksjonene igår var helt utrolig. Godt å endelig få "hemmeligheten" ut i offentlighet. Jeg prøver å si til alle at dette er ikke noe vi gjør for å få oppmerksomhet. dette handler om noe helt annet... Nå har vi fått svi lenge nok pga av dette, å nå synes jeg de ansvarlige kan få svi litt. Om det når inn vet jeg ikke... vi har ikke hørt noe enda. Å innerst inne tror jeg ikke vi kommer til å få noen personlig unnskyldning heller!

Historien som er fortalt er jo bare halve historien, den vanskelige tiden startet!
Linus ble sendt med luftambulansen og av hensyn til oss pårørene fikk vi ikke bli med opp i luften. Vår lille gutt var så syk, at om han skulle dø i helikopteret ville det bli alt for intenst å oppleve. Han fikk kramper i lufta og var klar til å forlate verden. Det er det siste som skjer under en hjerneblødning før døden inntreffer. Blødningen var enormt stor og han hadde ventrikkel forskyvning! Vi var uvisse og hadde overlatt ansvaret til heltene i luftambulansen. Da de tok han med seg følte vi en viss lettelse. ENDELIG hadde vi fått den hjelpen vi trengte, men kansje var det alt for seint! Oddsen var ikke med oss.


Vi sto igjen på akuttmottaket og ventet på min pappa som skulle kjøre oss til trondheim. En tur vi ikke husker noe fra. en lang reise med over 1 time i bil. Det føltes som et helt liv. Der og da tenkte jeg ikke på det alternativet at Linus muligens hadde forlatt denne verden! Den sterke lille gutten vår. Hvor var han?

Vi kom til tr.heim å viste ingenting hvor vi skulle.. det var kveldstid og store deler av st.olav var lukket å låst. Ingen viste hvor han var :( Det gikk nok godt over en time!!! før vi fant noen som kunne hjelpe oss. det var SMERTEFULT å lete slik etter en gutt som vi kanskje hadde mistet. skulle han dø alene? uten mamma og pappa.....
vi fant et utrolig snilt menneske som hjalp oss. Tok oss inn på et rom og tok vare på oss. Kaffe, brus og det som måtte være. Og vi fikk etterhvert beskjed om at han var på operasjon, men ingen viste hvordan det ville gå enda. Timene gikk... Fikk som dere leste igår, fortalt at trondheim brannvesen ble tilkalt da luftambulansen nærmet seg tr.heim. De måtte spyle parkeringen utenfor st.olav. Linus måtte inn snarest mulig. De hadde ikke tid til å lande på Rosten som er litt utenfor byen! Tenk hvor mange som sto på for å redde gutten vår.
Etter noen vanskelig timer kom en kirurg og fortalte at han var ferdig med operasjon og hadde tappet ut blodet og stoppet blødningen, men han kunne ikke si noe om Linus sin tilstand. Han hadde en såpass stor blødning at det kunne ikke vært verre! Det hadde vært snakk om minutter, så hadde gutten vært død! HVA OM VI DA HADDE GODTATT LEGENES RÅD OG SENDT GUTTEN MED AMBULANSE?? hva da?? nemlig.

vi prøver hardt å tenke tilbake, men husker ikke hva som skjedde etterpå. Husker ikke at vi fikk komme inn på intensiven å se han... jeg tror det er minner som kroppen har fortrengt! klarer ikke huske, uansett hva jeg prøver. Han var iallefall koblet på respirator og lå i koma, og full av masse morfin. Han skulle slippe å ha smerter. Slik måtte han få ligge en stund... et døgn etter trappet de ned på morfin og han kavet veldig. Var helt borte men kroppen ville så mye... surret seg inn i ledninger å det som var. Satt hele tiden to sykepleiere og passet på lillegutten vår. Det var betryggende. Vi kunne ikk gjøre mer enn å gi han den kjærligheten man bare kan få fra mamma og pappa! Nå skulle vi være mamma og pappa, ikke fagpersoner med alt ansvar! nå var vi trygg. Levde i en boble... var nesten ikke lei oss, vi viste ikke hvordan det ville gå med Linus men man får en ubeskrivelig styrke. Vi var der for han.. hva annet skulle vi gjøre? Storesøster var også der, å vi har latt henne være med på hele prosessen!


synes det var viktig for at un skulle forstå de eventuelle utfordringer som ville komme etterhvert..
han var svært hoven og full av vann i kroppen, respirator og slanger! men så fredelig å fin. ingen smerter. Etterhvert ble respiratoren fjernet.. han sluttet og puste da den ble tatt ut og det var like før den måtte inn igjen. Han ble `bagget` å klarte til slutt å hente seg inn. Hadde vondt i halsen etter slangen og kavet når han ikke sov tungt. Men alltid 2 flotte damer ved sin side! Vi fikk mye god informasjon og hjernekirurgen hans var ofte innom å pratet med oss å fulgte opp Linus. Vi lå på Intensiven for voksne ettersom han lå i respirator men vi var kjempe heldige å fikk låne et besøksrom som lå ikke langt fra senga hans... det var ikke vanlig praksis men de var svært forståelsesfulle og forsto at vi ville være nært gutten vår.


Han våknet!!! litt og litt..

men viste liten og ingen respons, flyttet ikke blikket, smilte ikke, og viste en rar grimase vi kjente igjen fra den dagen han fikk blødningen. Hvor var gutten vår og hvordan ville han bli? skulle vi allerede virkelig få bruk for det handikapvennlige huset vi holdt på å bygge?? Hvalstad er jo et hus med alt vi trenger på første plan, og vi valgte å ikke ha noen dørstokker. Det var noe vi valgte lenge før Linus ble syk! etterhvert klarte han å drikke av tåteflaske og der og da var vi imponert.. trøstet oss på merkelig måter... "ja han klarer iallfall og drikke av flaske og svelge selv" der og da var jo bare det, veldig positivt. Han smilte ikke.... smilet han er så kjent for, den livsgleden han hadde. hvor var den? vi hadde masse besøk på sykehuset noe som betydde utrolig mye. Geir sin søster kom å lå en natt på pasienthotellet og tok vare på Emilie den dagen. Søskenbarnet til Geir kom en stor flott sirkus-lekebil. Med musikk og tilhørende dyr. Linus klarte og sitte oppreist noen minutter den dagen, og da han fikk bilen ved seg og vi trykket på knappen begynte han å danse med kroppen... rytme...!!!!! smilet og ansiksutrykkene var ikke der, men dansen!! han var så vakker og vi ble så glad.

så fikk han komme på barneintensiven... der kunne vi heller ikke sove på samme rom men vi fikk et rom ikke langt unna. Han fikk nattvakt som passet godt på han. Han var veldig hoven og klarte bare å se med det ene øyet. Smilet og lydene kom seg.... han gav oss en utrolig god respons. Skulle vi være så heldig å få igjen gutten vår? vi var ute noen turer... trillet litt, så på ungene som lekte og var ute i parken bak sykehuset. lange turer i ganger og opp og ned heisene. Emilie var jo også sammen med oss så tok flere turer på førskolen. For et vakkert sted! Virkelig tilrettelagt for barn som trenger det. Samtidig møtte vi også Linus og Emilie sin tremening som har blodkreft! Han lå på kreftavdelingen og de har hatt en vansekelig tid, og for en ufattelig lang prosess. Nå var vi de heldige... Linus som var på bedringens vei men likevel så nært døden!



så fikk vi komme på barneavdelingen... DA fikk vi sove sammen alle mann! koselig. Endelig kunne vi fint ta vare på han selv. Han klarte ikke gå noe særlig og fikk heller ikke lov. Hodeskallen måtte gro sammen og hjernene ville ikke tåle noe mye påkjenning. Togbanebordene på st.olav ble flittig brukt :)

hadde mange koselig sykepleiere og mye besøk, mange som virkelig bryr seg om Linus`n vår. godt å få slik støtte og oppmerksomhet når man virkelig trenger det. venner og familie er det man trenger i slike kriser. Vi fikk også en sosionom som hjalp oss med alt det praktiske. Hvilke rettigheter vi hadde.. å vi fikk ordnet alle papirer med nav og leger med en gang.


Det beste av alt var at vi kom RASKT igang med tilsyns saken. dette var ikke noe å vente med. Hele opplevelsen skulle skrives med en gang, med alt friskt i minne. det er vi veldig glad for i dag. saken er jo ferdig behandlet allerede... i helsetilsynet i nord trøndelag. Nå skal det videre til statens helsetilsyn!

Etterhvert kom vi hjem... heldigvis hadde vi snakkere som bygde huset så det hadde gått sin gang mens vi var borte. Nå skulle vi hjem å ta godt vare på den tapre gutten vår. Han ble raskt sliten, kunne ikke gå mye og hadde nok mye hodepine som jo er helt normalt når man har hatt en så alvorlig hjerneoperasjon. Geir var hjemme med han i lang tid og jeg jobbet som før... jobber ikke like mye som han så vi valgte å gjøre det slikt. Å jeg følte at det fortjente gutta boys. Litt far/sønn tid, etter å ha opplevd noe slikt. Å redde sønnen din... det skal han være stolt av. Geir har sagt til meg at det muligens blir ubehagelig å være på sykehuset i jobb sammen heng nå som saken er ute og vi har stått frem! men hva i allverden? han skal vel ikke føle det slik? Når noen prøver å ta livet av gutten vår er det du Geir selv som skal
gå med hevet hodet, du som reddet han!!!!

venstreside var sterkt redusert og balansen var så som så! Nå.. snart 1 år etter har Linus vist et utrolig mot. Vi har våre utfordringer som kanskje andre ikke forstår.

Men herregud vi har jo verdens mest levende sønn!!!
så full av liv...
så glad...
så sinna når han ikke får det som han vil...
så sta....
så herlig...
så sosial...
så glad i alle rundt seg og skaper liv uansett hvor han er...


DET ER LINUS!

nå er klokka 09.52 og jeg skal vekke den lille syvsoveren min så vi får litt tid sammen før jeg skal på jobb!


fredag, mai 08, 2009

utrolig mange og engasjerende reaksjoner på Linus sin sak!!!



Ct bilde... fra dette bildet ble tatt gikk det fortsatt 2 timer før han ble operert!


Bilder tatt av trønderavisas fotograf - Johan Arnt Nesgård


- godt å se at det engasjerer folk - http://www.t-a.no/nyheter/article74348.ece




Telefonen har ringt i hele dag og dette fortjener han virkelig...

verdens tøffeste Linus med verdens beste pappa!



Døden nær etter sykehustabbe...!

Da er saken kommet frem! Faktisk ble vi oppringt av avisa som selv ville skrive om saken uansett, med eller uten oss. Klart er vi med!!
Også en flott artikkel i Adressa

Stykket under er fra nettavisa...
"Til tross for sterkt påtrykk fra foreldrene oppdaget ikke legene at Linus Matheo Strøm (2) hadde pådratt seg en stor hjerneblødning.
20. juni i fjor skled den da 13 måneder gamle verdalsgutten – som nettopp hadde lært seg å gå – og falt på et betonggolv med linoleumsbelegg i familiens hjem.
Han mistet bevisstheten etter kort tid, kastet opp, og ble i hui og hast kjørt til Sykehuset Levanger i ambulanse.

Her mente flere ulike leger at gutten hadde pådratt seg en hjernerystelse – og oppdaget ikke at han hadde en stor hjerneblødning før det hadde gått seks timer.
– Som ambulansearbeider skjønte jeg med en gang at det var alvorlig. Symptomene var alarmerende, og jeg krevde at det måtte tas CT. Men ingen ville høre på oss, vi ble avfeid gang på gang, sier pappa Geir Asbjørn Strøm (34).

– Ble ikke lyttet til
Han og samboeren Cathrine (23) sier at de som foreldre også reagerte sterkt på guttens tilstand. Gutten hadde sovet sammenhengende i 14 timer natten i forvegen, og pleide ikke å sove dupp på formiddagen. Nå var han helt borte – noe legene mente var normalt etter et slikt fall.
– Vi kjente ikke igjen gutten vår. Han er til daglig en meget aktiv kar, men nå lå han nærmest livløs. Vi fikk ikke kontakt med ham, og han var likblek i huden. Men vi opplevde at vi som kjenner ham best, ikke ble lyttet til i det hele tatt, sier foreldrene.
Ut fra pasientjournalen i saken går det også fram at Sykehuset Levanger brøt sine egne prosedyrer for behandling av pasienter med hodeskade.
Kort tid etter ankomst på sykehuset ble det forsøkt foretatt en pupilletest av gutten. Ulik størrelse på pupillene kan indikere hjerneblødning. Gutten skal da ha gjort noe motstand, og pupilletesten ble ifølge foreldrene ikke utført slik den skal. Likevel ble konklusjonen at pupillene var like, og at det var et positivt tegn at han gjorde motstand.
Tok CT til slutt
En test kalt «Glasgow Coma Scale» ble tatt halvannen time etter fallet, og Linus Matheo fikk en score som tilsa at han var bevisstløs.
Ut fra sykehusets rutiner tilsa scoren at anestesilege skulle tilkalles, men dette ble ikke gjort.
Han fikk heller ikke tilsyn hvert kvarter, slik prosedyrene for hjernerystelsespasienter tilsier, men gjennomsnittlig hver time.

Mens timene gikk, ble gutten stadig dårligere. Han fikk lavere puls og høyere blodtrykk, noe faren mente var klare tegn på en alvorlig tilstand.
Ved 16.30-tiden tok faren selv en pupilltest av sønnen. Denne viste en sterk ulikhet, noe som er en klar indikasjon på hjerneskade.
Leger ble tilkalt, og da først ble det besluttet å ta CT. Undersøkelsen bekreftet da foreldrenes mistanke om at gutten hadde pådratt seg en stor hjerneblødning.
– Da hadde det gått seks timer siden innleggelsen, og vi hadde bedt på våre knær gjennom hele dagen, sier Cathrine og Geir Strøm.
Reddet i siste liten
Da blødningen ble oppdaget krevde også Linus´ far at det ble bestilt luftambulanse, mens legene mente at det var tilstrekkelig å frakte gutten til Trondheim i vanlig ambulanse.
Faren nektet å lytte til dette. Av egen erfaring visste han at det tok lengre tid å kjøre ambulanse, og han anså tilstanden som så alvorlig at det sto om minutter. Han ringte derfor selv AMK-sentralen og ba om å få helikoptertransport.
– Her skjønte de alvoret. Til tross for at de hadde flygeforbud etter å ha brukt opp flygetiden denne dagen, tok de oppdraget, sier Strøm.

Farens resolutte opptreden berget livet til Linus Matheo. Anestesilegen i helikopteret oppfattet tilstanden som kritisk, og for å spare tid fikk luftambulansen ved hjelp av brannvesenet i Trondheim lande like utenfor St. Olavs Hospital, i stedet for på den vanlige basen.
Da Linus ankom St. Olavs Hospital hadde blødningen og trykket inne i hodet utviklet seg slik at han bare var minutter unna døden. Det ble derfor umiddelbart boret et hull i hodet hans for å lette på trykket, og han ble straks lagt inn til operasjon.

– Gutten var livstruende syk, og trengte akutt kirurgisk hjelp, bekrefter fylkeslege Marit Dypdal Kverkild overfor Trønder-Avisa.
– Ikke stol blindt på leger

Linus Matheo Strøm overlevde med knappest mulig margin, men er fortsatt under overvåkning i forhold til senskader. Sist søndag feiret han toårsdag. Mye tyder på at det har gått bra med gutten, selv om blødningen har ført til at han har en svak venstreside – og dårlig balanse.
– Tiden vil vise om han vil få varige mén. Vi er bare utrolig glade for at vi fortsatt har ham, sier foreldrene.

Sønnens hjerneblødning har imidlertid forandret livet deres.
Cathrine Strøm forteller at de har mistet all tillit til Sykehuset Levanger. Hun ønsker å stå fram med historien for å advare andre mot å stole for mye på leger og sykepleiere.
– Min manns ståpåvilje og kompetanse som ambulansearbeider reddet Linus. Men hva om det hadde vært andre foreldre uten en slik bakgrunn? De ville ha mistet barnet sitt, sier Cathrine Strøm.

Hun mener at det er foreldre som kjenner sine egne barn best, og krever at helsepersonell må bli bedre til å lytte til det foreldre sier.
– Vi er rystet over behandlingen vi fikk, og synes det er ekstra trist at vi ikke har fått en beklagelse i etterkant. Vi har ikke hørt et ord, sier Cathrine og Geir Asbjørn Strøm."
Jeg kommer til å skrive litt mer angående dette!
Tiden etterpå var en vanskelig opplevelse men samtidig noe man blir utrolig sterk av!


torsdag, mai 07, 2009

En herlig gjeng og en viktig sak!


Så heldig vi er som har så mange gode, koselige venner som bryr seg om oss!



Kjempe flott barneselskap, alle barna var så flinke og imponerende lite kranling til at de var så mange. Hovedpersonen hadde ikke tid til å spise idag heller.. på slutten av selskapet ville alle ut å løpe en tur:) løp og løp.. storkosa seg sammen. Kan nok si at alle ungene inkludert mine to har hatt en kjempe fin ettermiddag med gode venner!
Masse fine gaver til lillebror, som skal utprøves imorgen når det er rolig her å han kan kose seg med dem, trampolinen kommer mest sannsynlig også imorgen, samt at en sandkasse ligger klar til oppbygging her ute :)

En journalist var her ikveld.... han kontaktet oss for et par dager siden. Nå skal historien opp og frem. Vi har ikke kontaktet dem selv, de tok kontakt med oss. Å han ville skrive om saken uansett om vi ble med eller ikke. Han fikk nyss i den for en stund tilbake. Da kunne vi like godt være med! Blir spennende å se hvordan det blir. kommer mest sannsynlig ut førstkommende lørdag! Han fikk papirene for noen dager siden og vi har gått gjennom alt ikveld, både godt og trist å rippe opp i ting igjen. Sorgprosessen og bearbeidelsen har liksom aldri kommet... reaksjonene ligger og ulmer. Man kan være sterk... og holde en fasade. Inni seg kan man ha det vondt, når man tenker på at noen andre kunne frarøvet oss den vakre og livlige gutten vår!
Kjenner det er på tide at de som er anvarlig også kan føle litt av den smerten vi føler, den frykten og den elendige behandlingen vi fikk! Ingen kan gjøre noe mer med det vi har vært gjennom. Det skal vi lære oss å leve med, hver dag. Men hver dag blir vi minnet på det, og all tillit til de rette vedkommende er helt borte! Alt kunne vært så annerledes om noen kunne tatt litt ansvar. Kjenner jeg blir litt irritert over den likegyldigheten som praktiseres!

Takk for at dere tar dere tid og leser! Er tankefult og være mamma i disse dager. Takker for hver dag jeg får med de vakre barna mine! Ta vare på dem dere har kjær og nyt hvert eneste øyeblikk. <3