fredag, mai 08, 2009

Døden nær etter sykehustabbe...!

Da er saken kommet frem! Faktisk ble vi oppringt av avisa som selv ville skrive om saken uansett, med eller uten oss. Klart er vi med!!
Også en flott artikkel i Adressa

Stykket under er fra nettavisa...
"Til tross for sterkt påtrykk fra foreldrene oppdaget ikke legene at Linus Matheo Strøm (2) hadde pådratt seg en stor hjerneblødning.
20. juni i fjor skled den da 13 måneder gamle verdalsgutten – som nettopp hadde lært seg å gå – og falt på et betonggolv med linoleumsbelegg i familiens hjem.
Han mistet bevisstheten etter kort tid, kastet opp, og ble i hui og hast kjørt til Sykehuset Levanger i ambulanse.

Her mente flere ulike leger at gutten hadde pådratt seg en hjernerystelse – og oppdaget ikke at han hadde en stor hjerneblødning før det hadde gått seks timer.
– Som ambulansearbeider skjønte jeg med en gang at det var alvorlig. Symptomene var alarmerende, og jeg krevde at det måtte tas CT. Men ingen ville høre på oss, vi ble avfeid gang på gang, sier pappa Geir Asbjørn Strøm (34).

– Ble ikke lyttet til
Han og samboeren Cathrine (23) sier at de som foreldre også reagerte sterkt på guttens tilstand. Gutten hadde sovet sammenhengende i 14 timer natten i forvegen, og pleide ikke å sove dupp på formiddagen. Nå var han helt borte – noe legene mente var normalt etter et slikt fall.
– Vi kjente ikke igjen gutten vår. Han er til daglig en meget aktiv kar, men nå lå han nærmest livløs. Vi fikk ikke kontakt med ham, og han var likblek i huden. Men vi opplevde at vi som kjenner ham best, ikke ble lyttet til i det hele tatt, sier foreldrene.
Ut fra pasientjournalen i saken går det også fram at Sykehuset Levanger brøt sine egne prosedyrer for behandling av pasienter med hodeskade.
Kort tid etter ankomst på sykehuset ble det forsøkt foretatt en pupilletest av gutten. Ulik størrelse på pupillene kan indikere hjerneblødning. Gutten skal da ha gjort noe motstand, og pupilletesten ble ifølge foreldrene ikke utført slik den skal. Likevel ble konklusjonen at pupillene var like, og at det var et positivt tegn at han gjorde motstand.
Tok CT til slutt
En test kalt «Glasgow Coma Scale» ble tatt halvannen time etter fallet, og Linus Matheo fikk en score som tilsa at han var bevisstløs.
Ut fra sykehusets rutiner tilsa scoren at anestesilege skulle tilkalles, men dette ble ikke gjort.
Han fikk heller ikke tilsyn hvert kvarter, slik prosedyrene for hjernerystelsespasienter tilsier, men gjennomsnittlig hver time.

Mens timene gikk, ble gutten stadig dårligere. Han fikk lavere puls og høyere blodtrykk, noe faren mente var klare tegn på en alvorlig tilstand.
Ved 16.30-tiden tok faren selv en pupilltest av sønnen. Denne viste en sterk ulikhet, noe som er en klar indikasjon på hjerneskade.
Leger ble tilkalt, og da først ble det besluttet å ta CT. Undersøkelsen bekreftet da foreldrenes mistanke om at gutten hadde pådratt seg en stor hjerneblødning.
– Da hadde det gått seks timer siden innleggelsen, og vi hadde bedt på våre knær gjennom hele dagen, sier Cathrine og Geir Strøm.
Reddet i siste liten
Da blødningen ble oppdaget krevde også Linus´ far at det ble bestilt luftambulanse, mens legene mente at det var tilstrekkelig å frakte gutten til Trondheim i vanlig ambulanse.
Faren nektet å lytte til dette. Av egen erfaring visste han at det tok lengre tid å kjøre ambulanse, og han anså tilstanden som så alvorlig at det sto om minutter. Han ringte derfor selv AMK-sentralen og ba om å få helikoptertransport.
– Her skjønte de alvoret. Til tross for at de hadde flygeforbud etter å ha brukt opp flygetiden denne dagen, tok de oppdraget, sier Strøm.

Farens resolutte opptreden berget livet til Linus Matheo. Anestesilegen i helikopteret oppfattet tilstanden som kritisk, og for å spare tid fikk luftambulansen ved hjelp av brannvesenet i Trondheim lande like utenfor St. Olavs Hospital, i stedet for på den vanlige basen.
Da Linus ankom St. Olavs Hospital hadde blødningen og trykket inne i hodet utviklet seg slik at han bare var minutter unna døden. Det ble derfor umiddelbart boret et hull i hodet hans for å lette på trykket, og han ble straks lagt inn til operasjon.

– Gutten var livstruende syk, og trengte akutt kirurgisk hjelp, bekrefter fylkeslege Marit Dypdal Kverkild overfor Trønder-Avisa.
– Ikke stol blindt på leger

Linus Matheo Strøm overlevde med knappest mulig margin, men er fortsatt under overvåkning i forhold til senskader. Sist søndag feiret han toårsdag. Mye tyder på at det har gått bra med gutten, selv om blødningen har ført til at han har en svak venstreside – og dårlig balanse.
– Tiden vil vise om han vil få varige mén. Vi er bare utrolig glade for at vi fortsatt har ham, sier foreldrene.

Sønnens hjerneblødning har imidlertid forandret livet deres.
Cathrine Strøm forteller at de har mistet all tillit til Sykehuset Levanger. Hun ønsker å stå fram med historien for å advare andre mot å stole for mye på leger og sykepleiere.
– Min manns ståpåvilje og kompetanse som ambulansearbeider reddet Linus. Men hva om det hadde vært andre foreldre uten en slik bakgrunn? De ville ha mistet barnet sitt, sier Cathrine Strøm.

Hun mener at det er foreldre som kjenner sine egne barn best, og krever at helsepersonell må bli bedre til å lytte til det foreldre sier.
– Vi er rystet over behandlingen vi fikk, og synes det er ekstra trist at vi ikke har fått en beklagelse i etterkant. Vi har ikke hørt et ord, sier Cathrine og Geir Asbjørn Strøm."
Jeg kommer til å skrive litt mer angående dette!
Tiden etterpå var en vanskelig opplevelse men samtidig noe man blir utrolig sterk av!


23 kommentarer:

Perlehvit sa...

Har lest om Linus nå noen ganger, men det er like sterkt hver gang!

Dere er kjempetøffe som står frem med historien, håper virkelig dere kan påvirke leger og helsepersonell til å lytte mer til pårørende som du skriver, og familie og pårørende til å si ifra når dem føler seg urettferdig behandlet!!

Stå på!!

Hvit Stil sa...

Takk Gud for mannen din! Jeg blir helt fra meg når jeg leser dette. Det understreker så klart at vi må stå på for barna våre!

Klem til deg

Charlotte sa...

Utrolig sterk lesning, tårene triller her jeg sitter... Er så uendelig glad på deres vegne for at det gikk bra, selv om jeg ikke kjenner dere... Flott at dere står fram med historien deres, noe som kanskje redder et liv..? Stå på, og kos dere med den skjønne gutten deres.
Klem fra Charlotte

Ida sa...

Jeg leste akkurat hele artikkelen - fikk klump i halsen og frysninger! Det er helt forferdelig det dere har vært igjennom - ikke nok med at dere Linus gjennomgår en så alvorlig - faktisk livstuende situasjon - men slik slett behandling fra helsevesenet både mens det sto på og i etterkant! Det er helt utrolig ! Håper dette får etterspill videre for Levnger sykehus - slikt går ikke an!

Klem til dere fra Ida

Huset i skogen sa...

Jeg får frysninger på ryggen når jeg leser dette! Det er helt rystende å høre at leger kan være så arrogante. Og i tillegg ikke få så mye som en liten beklagelse fra sykehuset i etterkant...en finner ikke ord!
Håper det går bra videre med Linus!

Stå på og lykke til videre:)

Rådyrveien sa...

Har lest historien med klump i halsen og tårer i øynene...
Selv om jeg ikke kjenner dere er jeg utrolig glad for at det ser ut som det går bra med den skjønne Linus.
Takk og pris for at Linus har den pappaen han har!!
Ønsker der alt godt fremover!
Klemz!

♥Camilla sa...

Jeg har brukt hele formiddagen på å lese innlegget ditt, har ikke klart å lese mer enn litt av gangen... Bare å se bilde av en liten hjelpeløs gutt med slanger og ledninger over alt gir meg frysninger og tårene triller. Føler et sterkt behov for å gå bort til min egen gutt, gi han et kyss i panna og fortelle han at jeg er glad i han, og at jeg er glad for at han lever. Innlegget ditt bringer frem massevis av tanker og følelser, og jeg er sikker på at Linus vil klare seg bra i fremtiden! :)
Ønsker dere fortsatt lykke til!

Randi sa...

En flott artikkel...den belyser akkurat det som er så viktig. Hvor mange ganger skal de få slippe unna med tabbene sine...jeg vet jo at barn har død pga av sykehustabber på Levanger.
Utrolig bra artikkel!!
Takk og lov for at din mann er ambulanse sjåfør. Tenker med gru på om det hadde vært noen annen. Og sånn skal det da virkelig ikke være!!

Klem til dere alle sammen.

silje-sin sa...

Jeg kjenner jeg blir rasende over ting som dette, tenk at det skal være sånn!! Helt utrolig. Det var enda godt dere sto på som dere gjorde! Men som du sier er det ikke alle som gjør det. Jeg synes slikt er kjempeskremmende og veldig provoserende. Det er kjempeflott at dere fortsatt har den lille gutten deres! klem fra silje.

Husbyggingen sa...

Hei

Takk for kommentar på bloggen min. Skal se mer gjennom din blogg senere, for jeg fikk ett opphold nå i denne saken. Leste det på nettet i morges og la det ut på Facebook-siden min. Jeg er helt sjokkert og kjenner den aggresive siden titter frem! Men det likevel ikke ett sjokk i grunn. Typisk noe av det norske helsevesen. Det jeg ikke skjønner er hvordan mennesker virkelig TØRR å sluntre med en så alvorlig jobb. Det er ett enormt ansvar man har, og å leke Gud hører ikke hjemme her. Takk Gud for at dere fikk beholde ungen deres. Det er så utrolig at man selv må reagere og stå på for at ting skal bli gjort av dem som egentlig burde gjort jobben sin fra begynnelsen av.
Vanvittig bra at dere står frem i media med dette! Ønsker dere lykke til videre!

Hege sa...

Får frysninger bare av å lese dette, hvordan må det da være å oppleve noe så grusomt...
Sender masse varme tanker til Linus og dere som familie, og syns dere er sterke.Som du selv sier-ikke sikkert det hadde gått så bra om ikke pappa hadde stått på!
Lykke til videre og kos dere i helga,klem Hege.

Sofie sa...

Det e så utrolig sterkt å lesa om historien dåkkers. Syns dåkk har vært kjempesterk i en så vanskelig situasjon! Stå på videre! Stor klem

Bine sa...

Ble våte øyne her nå...

Flott artikkel, og godt at den er publisert. Det er så kjempetøft og BRA at dere står frem om dette - nei, man kan virkelig ikke stole blindt på helsepersonell!!

En må ta vare på de en er glad i HVERT SEKUND!

Home By Virginia sa...

Godt skrevet... Huff, jeg ble helt satt ut av historien din... Men virkelig bra at den kommer frem i lyset... Det skal jo rett og slett ikke skje...!!! Nydelig gutt dere har og takk gud for at det gikk så bra... (Og ikke minst din kjære)

Gode tanker fra meg til deg og din familie Chatrine... :)

Kine sa...

Helt grusomt det dere måtte igjennom,og all ære til din mann,som sto på og visste hva han skulle gjøre..men som dere sier,hva om det hadde vært noen andre,uten slik kompetanse???GRUSOMT!!!!Tårene triller her,er like sterkt hver gang jeg leser Linus sin utrolige historie..Men jeg vet av erfaring selv,som pasient på St Olavs,jevnt og trutt siden jeg selv skadet meg som 8 åring,at man skal ALDRI stole blindt på leger..man må være frisk for å være syk!!!:/ Gutten deres har hatt englevakt!!Godt at denne historien er omtalt i media,så kansje flere våkner,og at de ikke beklager eller tar selvkritikk,ja det er usmakelig av Levanger!!!Stå på videre:))) God helg!*klæm*

Clausewitz sa...

Oi. Parabéns pelo excelente blog. Gostaria de lhe convidar para visitar meu blog e conhecer alguma coisa sobre o Brasil. Abração

Evami sa...

Sitter her med klump i halsen og er kvalm jeg.. AT DET GÅR AN!!!!!
Makan til arroganse,alle prosedyrer ble jo totalt ignorert,og takk gud for at din kjære jobber i ambulanse tjenesten:) Eller hadde jo dette hatt en helt annen utgang!
Og at ikke de legger seg totalt flate,det fatter jeg ikke. Man kjenner ungene sine best ,og når de forandrer personlighet så totalt,det er indikasjon gog nok på at de skulle tatt dere på alvor!!!!

BLir sint jeg,og er veldig glad for at dere står fram:) Det er kjekt for oss osm ikke har vært i deres situasjon og vite at her er det bare å hamre og banke på,støter man hodet mot veggen så stå på til en får noen som lytter til det en har å si...

Har ikke lest artikkelen jeg,men bar skumma igjennom avisa,gjett om jeg skal hjem og finlese!

Er så glad på deres vegne at Linus Matheo er en stå på gutt som ikke ville gi opp:)Tøffe gutten:)

Ha ei fin helg sterke CAthrine:) Klem Eva

Mamma'n og Hedda Kristin sa...

Jeg fikk helt gåsehud da jeg leste og da jeg fortalte mannen om det hadde jeg gråten i halsen. At det går an og takk gud for mannen din.

Man hører alt dor ofte at foreldre ikke blir hørt, og det er tragisk!

Godt utfallet ble så godt som det ble, så får vi krysse det vi har at alt går godt resten av livet hans!

Masse lykke til!!!!

God helg. ;)

Vibeke :)

Anita sa...

Hei! Har lest om Linus noen ganger på bloggen din, og idag i t-a. Jeg tenker, hva hadde skjedd med sønnen min om han hadde falt og slått seg? (Han er 14mnd nå.) Ingen av oss jobber innen helsevesenet og hadde nok ikke hatt de kunnskapene mannen din satt på. Trolig ville vel ikke sønnen min ha overlevd dette. Siden vi også bor på Verdal er vel Sykehuset Levanger det "naturlige" valget hvis det skulle skje noe. Føler vi må være litt påvakt hvis det, måtte gud forby det!, skje noe med enten oss eller sønnen vår.
Jenta til søskenbarnet mitt fikk faktisk hjertesvikt og gikk flere dager uten at det ble oppdaget, selv om foreldrene pushet på var inne til lege/legevakt flere ganger.
Hvor mye skal egentlig til for å åpne øynene??
Synes det er flott at dere står frem med historien deres, og tøffe som "ripper" opp i gammelt sår på nytt.

Lykke til videre, og for all del stå på!

Klem Anita

Tanja sa...

Gurimalla, jeg er helt satt ut her jeg sitter og tårene renner i strie strømmer. En utrolig sterk historie, og jeg er så sjeleglad den endte bra! Lille fine go'gutten, jeg gråter enda mer når jeg ser på bildene av han, og stor takk til dere foreldre som står frem i media med denne historien!
Jeg ønsker dere alt godt videre!
*Klem*

Anno2009 sa...

FOR en historie. Helt utrolig at slikt skjer her i Norge, og det på 2000-tallet. Dessverre er det slik at noen av landets helsepersonell, rett og slett ikke tar pasienter, eller pårørende på alvor.

En må rett og slett passe på selv, at en får den behanlingen man har krav på. Heia helseNorge.. Sannelig godt at mannen din har erfaring fra ambulansen. Synd at det skal være slik at en nærmest må være utdannet innenfor helse for å redde sine nærmeste. Har selv fått erfare at min utdannelse har gitt fordeler ift. behandling. Men det er en annen sak;).

Synes det er flott og tøft av dere å gå ut med deres historie. Håper at dette gir en tankevekker til de det gjelder og igrunn til alle som jobber i helsesektoren! Det er nå en gang slik at det er foreldrene som kjenner barna sine best. Så når de uttrykker bekymring, bør det tas på alvor. Om ikke annet for å utelukke alvorlige tilstander.

Lykke til og stå på. Dere har iallefall min fulle støtte!!!!!

Trude sa...

En utrolig sterk historie... Som heldigvis fikk et lykkelig utfall.

DreaKarlsen sa...

Vet du, jeg klarer nesten ikke LESE om dette engang. At det kan være så vanskelig å lese gir meg en forståelse for hvor vanskelig det må ha vært for dere. En LITEN forståelse. Huff, vil bare si at jeg er glad for at alt gikk bra, og at jeg håper dere slipper noe sånt igjen! Og for guds skyld at legene ikke gjør slike feil igjen.