lørdag, mai 09, 2009

Den tunge tiden før, og like etter operasjonen!

En liten oppdatering lagt inn kl 17.00
-------------------
(beklager at den er på trøndersk, men bruker bare et svar jeg har gitt noen privat) føler jeg kan legge ut svaret her da det kansje er flere som er kritiske til den vinklingen saken har, i forhold til at den ikke tar opp alt det positive som skjer på sykehuset Levanger... det skjer alltid mye positiv på et sykehus.. og det jobber også mange flinke folk der -
her er iallfall svaret jeg gav og vil på ingen måte virke negativ... gir bare diskusjonene en liten dytt i en annen retning-
"no e den kritikken vi har retta, mot helsepersonell som va ansvarlig for linus den dagen. og dem som va på jobb å hadd ansvaret kan føl sæ truffet. Resten har vi ingenting å utsett på. kjenne å mang flinke på sykehuset der. men det e snakk om så grove feil, at akkurat no e d fokus. Faktisk va d så vanskelig at min tillit t sykehuset e helt brutt!vi har journala og alt som finnes av papir fra den dagen og en slaktende rapport fra heletilsynet. det e skremmende lesing! så mang lovbrudd fra mange hold å så my slurv som hold på å ta livet av Linus. sjer ingen rettferd! Ungan vårres e d viktigste på jord. å når sykehuset attpå t e så dum i ettertid at dem ikke rapportere det inn som en alvorlig personskade grunnet feilbehandling, samt at dem ikke har tatt kontakt med oss på det året som har gått! da e grensa nådd. beklager. Skjønne akkurat ka du mein. men som i så my aina saka med helsepersonell e d dem ansvarlige som ska føl sæ truffet. all dem som veit at dem gjør d dem kan på jobb å ikke leike med liv... dem kan vær stolt av den viktige jobben den utføre å fortsett med det. en av bakdelan med å jobb med menneska e det store ansvaret man har! man har da et større ansvar enn å jobb med matriale ting.Min tillit e desverre helt bort! og veit itj om den kan kom t bake. mista nesten d kjæreste vi har pga tull og slurv! sånt godtar man itj!menneska som innrømme feilan sin og gir sterka beklagelsa kan man sikkert tilgi t en viss grad, på sikt! men ellers? veit itj....bli litt engasjert og syns d e helt greit at du skriv d. Men trur itj man kan vit sånt før man har vært oppi d. d va umenneskelig vondt!"
-----------------------------------------
Morgenstund!!!

Sitter nå på verandaen etter endt nattvakt, storesøster har stått opp. Hun har fått servert grøt og kakao etter ønske - på verandaen. Nå hopper hun på den nyinnkjøpte trampolinen i sier
- æ e gla får at pappa kjøpt trampolin æ!

♥♥♥♥♥♥♥

Reaksjonene igår var helt utrolig. Godt å endelig få "hemmeligheten" ut i offentlighet. Jeg prøver å si til alle at dette er ikke noe vi gjør for å få oppmerksomhet. dette handler om noe helt annet... Nå har vi fått svi lenge nok pga av dette, å nå synes jeg de ansvarlige kan få svi litt. Om det når inn vet jeg ikke... vi har ikke hørt noe enda. Å innerst inne tror jeg ikke vi kommer til å få noen personlig unnskyldning heller!

Historien som er fortalt er jo bare halve historien, den vanskelige tiden startet!
Linus ble sendt med luftambulansen og av hensyn til oss pårørene fikk vi ikke bli med opp i luften. Vår lille gutt var så syk, at om han skulle dø i helikopteret ville det bli alt for intenst å oppleve. Han fikk kramper i lufta og var klar til å forlate verden. Det er det siste som skjer under en hjerneblødning før døden inntreffer. Blødningen var enormt stor og han hadde ventrikkel forskyvning! Vi var uvisse og hadde overlatt ansvaret til heltene i luftambulansen. Da de tok han med seg følte vi en viss lettelse. ENDELIG hadde vi fått den hjelpen vi trengte, men kansje var det alt for seint! Oddsen var ikke med oss.


Vi sto igjen på akuttmottaket og ventet på min pappa som skulle kjøre oss til trondheim. En tur vi ikke husker noe fra. en lang reise med over 1 time i bil. Det føltes som et helt liv. Der og da tenkte jeg ikke på det alternativet at Linus muligens hadde forlatt denne verden! Den sterke lille gutten vår. Hvor var han?

Vi kom til tr.heim å viste ingenting hvor vi skulle.. det var kveldstid og store deler av st.olav var lukket å låst. Ingen viste hvor han var :( Det gikk nok godt over en time!!! før vi fant noen som kunne hjelpe oss. det var SMERTEFULT å lete slik etter en gutt som vi kanskje hadde mistet. skulle han dø alene? uten mamma og pappa.....
vi fant et utrolig snilt menneske som hjalp oss. Tok oss inn på et rom og tok vare på oss. Kaffe, brus og det som måtte være. Og vi fikk etterhvert beskjed om at han var på operasjon, men ingen viste hvordan det ville gå enda. Timene gikk... Fikk som dere leste igår, fortalt at trondheim brannvesen ble tilkalt da luftambulansen nærmet seg tr.heim. De måtte spyle parkeringen utenfor st.olav. Linus måtte inn snarest mulig. De hadde ikke tid til å lande på Rosten som er litt utenfor byen! Tenk hvor mange som sto på for å redde gutten vår.
Etter noen vanskelig timer kom en kirurg og fortalte at han var ferdig med operasjon og hadde tappet ut blodet og stoppet blødningen, men han kunne ikke si noe om Linus sin tilstand. Han hadde en såpass stor blødning at det kunne ikke vært verre! Det hadde vært snakk om minutter, så hadde gutten vært død! HVA OM VI DA HADDE GODTATT LEGENES RÅD OG SENDT GUTTEN MED AMBULANSE?? hva da?? nemlig.

vi prøver hardt å tenke tilbake, men husker ikke hva som skjedde etterpå. Husker ikke at vi fikk komme inn på intensiven å se han... jeg tror det er minner som kroppen har fortrengt! klarer ikke huske, uansett hva jeg prøver. Han var iallefall koblet på respirator og lå i koma, og full av masse morfin. Han skulle slippe å ha smerter. Slik måtte han få ligge en stund... et døgn etter trappet de ned på morfin og han kavet veldig. Var helt borte men kroppen ville så mye... surret seg inn i ledninger å det som var. Satt hele tiden to sykepleiere og passet på lillegutten vår. Det var betryggende. Vi kunne ikk gjøre mer enn å gi han den kjærligheten man bare kan få fra mamma og pappa! Nå skulle vi være mamma og pappa, ikke fagpersoner med alt ansvar! nå var vi trygg. Levde i en boble... var nesten ikke lei oss, vi viste ikke hvordan det ville gå med Linus men man får en ubeskrivelig styrke. Vi var der for han.. hva annet skulle vi gjøre? Storesøster var også der, å vi har latt henne være med på hele prosessen!


synes det var viktig for at un skulle forstå de eventuelle utfordringer som ville komme etterhvert..
han var svært hoven og full av vann i kroppen, respirator og slanger! men så fredelig å fin. ingen smerter. Etterhvert ble respiratoren fjernet.. han sluttet og puste da den ble tatt ut og det var like før den måtte inn igjen. Han ble `bagget` å klarte til slutt å hente seg inn. Hadde vondt i halsen etter slangen og kavet når han ikke sov tungt. Men alltid 2 flotte damer ved sin side! Vi fikk mye god informasjon og hjernekirurgen hans var ofte innom å pratet med oss å fulgte opp Linus. Vi lå på Intensiven for voksne ettersom han lå i respirator men vi var kjempe heldige å fikk låne et besøksrom som lå ikke langt fra senga hans... det var ikke vanlig praksis men de var svært forståelsesfulle og forsto at vi ville være nært gutten vår.


Han våknet!!! litt og litt..

men viste liten og ingen respons, flyttet ikke blikket, smilte ikke, og viste en rar grimase vi kjente igjen fra den dagen han fikk blødningen. Hvor var gutten vår og hvordan ville han bli? skulle vi allerede virkelig få bruk for det handikapvennlige huset vi holdt på å bygge?? Hvalstad er jo et hus med alt vi trenger på første plan, og vi valgte å ikke ha noen dørstokker. Det var noe vi valgte lenge før Linus ble syk! etterhvert klarte han å drikke av tåteflaske og der og da var vi imponert.. trøstet oss på merkelig måter... "ja han klarer iallfall og drikke av flaske og svelge selv" der og da var jo bare det, veldig positivt. Han smilte ikke.... smilet han er så kjent for, den livsgleden han hadde. hvor var den? vi hadde masse besøk på sykehuset noe som betydde utrolig mye. Geir sin søster kom å lå en natt på pasienthotellet og tok vare på Emilie den dagen. Søskenbarnet til Geir kom en stor flott sirkus-lekebil. Med musikk og tilhørende dyr. Linus klarte og sitte oppreist noen minutter den dagen, og da han fikk bilen ved seg og vi trykket på knappen begynte han å danse med kroppen... rytme...!!!!! smilet og ansiksutrykkene var ikke der, men dansen!! han var så vakker og vi ble så glad.

så fikk han komme på barneintensiven... der kunne vi heller ikke sove på samme rom men vi fikk et rom ikke langt unna. Han fikk nattvakt som passet godt på han. Han var veldig hoven og klarte bare å se med det ene øyet. Smilet og lydene kom seg.... han gav oss en utrolig god respons. Skulle vi være så heldig å få igjen gutten vår? vi var ute noen turer... trillet litt, så på ungene som lekte og var ute i parken bak sykehuset. lange turer i ganger og opp og ned heisene. Emilie var jo også sammen med oss så tok flere turer på førskolen. For et vakkert sted! Virkelig tilrettelagt for barn som trenger det. Samtidig møtte vi også Linus og Emilie sin tremening som har blodkreft! Han lå på kreftavdelingen og de har hatt en vansekelig tid, og for en ufattelig lang prosess. Nå var vi de heldige... Linus som var på bedringens vei men likevel så nært døden!



så fikk vi komme på barneavdelingen... DA fikk vi sove sammen alle mann! koselig. Endelig kunne vi fint ta vare på han selv. Han klarte ikke gå noe særlig og fikk heller ikke lov. Hodeskallen måtte gro sammen og hjernene ville ikke tåle noe mye påkjenning. Togbanebordene på st.olav ble flittig brukt :)

hadde mange koselig sykepleiere og mye besøk, mange som virkelig bryr seg om Linus`n vår. godt å få slik støtte og oppmerksomhet når man virkelig trenger det. venner og familie er det man trenger i slike kriser. Vi fikk også en sosionom som hjalp oss med alt det praktiske. Hvilke rettigheter vi hadde.. å vi fikk ordnet alle papirer med nav og leger med en gang.


Det beste av alt var at vi kom RASKT igang med tilsyns saken. dette var ikke noe å vente med. Hele opplevelsen skulle skrives med en gang, med alt friskt i minne. det er vi veldig glad for i dag. saken er jo ferdig behandlet allerede... i helsetilsynet i nord trøndelag. Nå skal det videre til statens helsetilsyn!

Etterhvert kom vi hjem... heldigvis hadde vi snakkere som bygde huset så det hadde gått sin gang mens vi var borte. Nå skulle vi hjem å ta godt vare på den tapre gutten vår. Han ble raskt sliten, kunne ikke gå mye og hadde nok mye hodepine som jo er helt normalt når man har hatt en så alvorlig hjerneoperasjon. Geir var hjemme med han i lang tid og jeg jobbet som før... jobber ikke like mye som han så vi valgte å gjøre det slikt. Å jeg følte at det fortjente gutta boys. Litt far/sønn tid, etter å ha opplevd noe slikt. Å redde sønnen din... det skal han være stolt av. Geir har sagt til meg at det muligens blir ubehagelig å være på sykehuset i jobb sammen heng nå som saken er ute og vi har stått frem! men hva i allverden? han skal vel ikke føle det slik? Når noen prøver å ta livet av gutten vår er det du Geir selv som skal
gå med hevet hodet, du som reddet han!!!!

venstreside var sterkt redusert og balansen var så som så! Nå.. snart 1 år etter har Linus vist et utrolig mot. Vi har våre utfordringer som kanskje andre ikke forstår.

Men herregud vi har jo verdens mest levende sønn!!!
så full av liv...
så glad...
så sinna når han ikke får det som han vil...
så sta....
så herlig...
så sosial...
så glad i alle rundt seg og skaper liv uansett hvor han er...


DET ER LINUS!

nå er klokka 09.52 og jeg skal vekke den lille syvsoveren min så vi får litt tid sammen før jeg skal på jobb!


31 kommentarer:

Lykkelita sa...

Hei! Jeg har liten tid, men fikk lest innlegget ditt og ville bare legge igjen en varm klem.
I min jobb som rådgiver på Høyskolen har jeg mye kontakt med en ung mann som har hatt hjernebløding og som nok var like nær å forlate denne vernden som lille Linus.
Jeg ble så emosjonell og rørt av historien din.
Så flott at du deler den!
Varm klem fra Elisabeth. (Dette ble litt fort og gæli, men jeg må springe avgårde...)

Jorid ღ Noe På Hjertet sa...

Heisann!
Sitt med tåran i øyan igjen æ, helt ufattelig det dåkk va igjennom i Trondheim. Vi satt heim å fulgt med dåkk hver dag, og tenkt my på dåkk!

Geir ska vær stolt av å jobb med det han gjør, takket være han så har dåkk Linus!

Ha en fin lørdag Cathrine! :-)
Klem

tinemor sa...

Dette er en sterk historie!!!!
Jeg ble veldig engasjert og ser det hle for meg.
Du skriver godt.
Vi opplevde drukningsulykke av vår lille prins for noen år siden, med helihopter og det hele. Han var klinisk død i 15-20 min.
Så noe i historien din kjenner jeg meg igjen i.
Ville vi få vår glade sjarmtroll tilbake?
I går hadde han sjørøverfest og vi er så glade for at han er hos oss!

Sigrid sa...

Hei!

Det er utrolig sterkt å lese historien om Linus. Både i trønderavisa og spesielt ditt innlegg om tiden rundt operasjonen. Tårene rant her hos meg, og jeg ønsker dere alle fire alt godt videre!

Ha en flott lørdag.

Klem fra Sigrid!

Fru Lunas Drømmefabrikk sa...

Igjen triller tårene på meg! Utrulig sterk historie! Sykehuset er heldige som har en så kompetent ansatt som mannen din...

MarnyAlice sa...

hei cathrine!! sterk historie du skriv om. kan ikkje sette meg inn i korleis det må vere å oppleve slike ting, men når eg tenker på at noko kan skje med mi lille Anine får eg hetta.
Linus er heldig som har ei tøff mamma og pappa.
og so bra at ting går bra no.

stå på vidare!!!

stor klem Marny!

Christinas låvebutikk sa...

Hei!
Har lest historien deres, helt utrolig stekt å lese! Tårene presser på!

Glad dette endte godt med deres søte gutt!


God helg til dere ønskes!
Klem!

Annette sa...

Hei pia.
Heilt ufattelig sterk historie og opplevelse dåkk har vært igjennom, nåkk som egentlig ikke sku ha skjedd. Kan itj vit kolles dåkk hadd d, men æ kan sætt mæ inn i det, tåran mine trille og ingen ende vil ta... Gla dåkk har lille Linus i dag, og ikke gi dåkk i kampen om å lætt Sykehuset Levanger få sin svie og "straff" d fortjene dæm som bærre d...

God Klem fra Annette

Ida sa...

Hei vennen! Dere er så sterk! Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å komme seg igjennom en slik forferdelig opplevelse! Dere har en fantastisk nydelig sønn - stakkars lille gutten som måtte oppleve noe slikt! Jeg har grått meg igjennom historien du forteller - utrolig sterk og tøff lesning! Som småbarnsmamma selv fatter er det umulig å se for seg at barna skal bli alvorlig syke - jeg tror ikke jeg hadde overlevd selv! Så står man plutselig midt oppi det og må kreve riktig behandling selv! Det er helt umenneskelig slik Levanger sykehus har behandlet dere - en ting er å gjøre menneskelig feil - men her er det så mange avvik, feil, feilbehandlinger, slett arbeid og ikke minst mangel på empati og forståelse at jeg får lyst skrike! Det står utrolig stor respekt av deres åpenhet - og at dere har gått offentlig med dette !Dere fortjener enhver støtte og rosende ord! All ære for den fantastiske pappaen som har reddet gutten sin! Han skal ikke være redd for å gå tilbake på jobb - han er en HELT!

Takk for at dere deler historien! Det får meg til å tenke på å ta bedre vare på hvert eneste sekund, ikke ta ting for gitt og lytte til min egen ituisjon! Sender over en kjempevarm klem og masse støtte i tiden fremover! Stå på kravene og ikke vær redd for å fortelle hvordan dere har hatt det og har det! Dere har all min støtte!

Klemmer fra Ida

Linea sa...

Hei.

Har lest de siste blog-inleggene dine og sitter med tårer som renner..

Føler så med dere, måtte gå igjennom noe så forferdelig! Selv om man prøver å forstå deres tanker og følelser når man nok ikke halveis til hva dere må ha følt..

Står stor repekt av at dere tør å gå ut med det som skjedde og sette lys på tabbene som ble gjort på sykehuset.
Er nok mange som ville latt det være.

Tenker masse på dere.

Mari sa...

Sterk lesning dette Cathrine! Dere har vært veldig heldige. Med nær familie og venner som sykepleiere på sykehuset Levanger VET jeg at det finnes masse kompetent fagfolk der. Og ikke minst enestående medmennesker, synes det er viktig å få med oppi alt det negative :)

Klem fra Ytterøya

SiljeVanilje sa...

For en utrolig sterk historie! Og for noen utrolig sterke foreldre dere er!!

Sitter med tårer i øynene nok en gang, og er så utrolig glad på deres vegne over at dere har lille Linus hos dere nå!!:)

Så innslaget på "Midtnytt" igår og vil bare si at jeg synes dere begge to er kjempe flinke til å formidle historien på en åpen og ærlig måte!

Klem fra Silje

svein`s kone sa...

Her sitter jeg med gråten i halsen, utrolig flott sterk gutt dere har. Det må bare ha vært så utrolig grusomt, går bare ikke ann å sette seg inn i. Men når jeg leser, setter en sine egene i samme situasjon og tenker, om det var min gutt.. Så godt å se han er der med dere, får så gode følelser for den gutten:) Storesøster også, kan ikke ha vært lett for henne heller. At dere tok henne med på prosessen syns jeg var flott.Og til pappan, han kan gå med hodet hevet ja, ingen tvil om det.. Dere fjortjener all verdens glede og lykke videre. Tenk så heldige dere er!! Gode klemmer fra meg:)

Linda sa...

Dette er en rørende historie Cathrine!
Tårene trillet iallefall når jeg leste dette innlegget!
Du er utrolig flink til å sette ord på det dere har opplevd!
Godt skrevet!
Håper de får sin straff som fortjent de som har feilbehandlet deres kjære Linius!
Dette har nok gitt dere et nytt perspektiv på livet.
Det er fint at du deler historien med oss og med media!
Linius er nok en livssterk gutt som har kjempet og overlevd dette!

Ha fortsatt en fin helg Cathrine, og kos deg med dine kjære!

Klemmer fra Linda

DreaKarlsen sa...

Huff, jeg sitter på gråten her. Forferdelig at dere må oppleve noe sånt! Jeg har ikke ord. Men heldigvis gikk det bra. Huff, jeg er så redd for slike ting. Jeg merker hvor mye mer bekymret jeg har blitt nå etter at jeg har fått barn selv. Jeg kan ikke tenke meg hvordan det må være at noe så skremmende faktisk SKJER. :(

irina /Alex sa...

Vet ikke hva jeg skal si...ord blir så fattige.
Og alle har vi en historie!!
Alle mennesker sliter med noe.
Og det er så fint at du kan dele denne historien med oss
og du er en sterk, vakker og flink person / mamma.
Og jeg e glad jeg kjenner deg.
Og linus er en vakker og livlig gutt !!
jeg har jo sett den nydelige gutten.
Og takk igjen.

Sissy's Hus sa...

Nå har jeg lest meg igjennom alt og jeg vil gjerne sende dere en stor klem og STÅ PÅ videre.

Jeg er så heldig at min far er lege. Jeg har heldigvis aldri slitt med helsevesenet fordi han er alltid bak meg... Pappa er best! <3

Jeg synes du er kjempe sterk og du har virkelig en vakker sønn! Nyt dagene!

Klem fra
Christina

Tonje sa...

For en gripende historie. jeg har grått mange ganger på deres vegne. Helt utrolig. Skjønner dere godt,slikt skal ikke skje!!!!
Til og med mannenmin slet med tårene når vi så dere på kveldsnyhetene.:(

Nydelige Linus gutten. Livet er så skjørt.

irina /Alex sa...

Fikk meg siste sekundene . Der pappa løftet Linnus. men så ikke det før !!
er det en måte å se det på igjen...

Ha en stor klem du fantastiske kvinne !!!

Britt Eva sa...

Utrolig sterk lesning. Bra noen står frem og får belyst alle de sykehustabbene som skjer rundt om - og selvfølgelig er det mange flinke som jobber på sykehus. Jeg har selv hatt et lengre sykehusopphold som barn og husker spesielt en sykepleier som var så god mot meg. Det betyr så enormt mye - de må opp og frem. Så forresten reportasje om dere på tv norge nå. Lykke til og ha en fortsatt fin helg. Klem fra Drammen.

Bine sa...

Veldig rørende å les Cathrine.
Og ja - d e virkelig ikke alle på sykehuse som ska føl sæ truffet, men d e enkelte som SKA d! At dåkk ikke har hørt nå fra dem, ikke nå unnskyldning, d synes æ e vondt.. Så my dåkk har vært gjennom, så feil alt va, så gæli alt hadd kunna gått! :-( Ka lære man på helseutdanning? LYTT T PASIENT! LYTT T PÅRØRENDE! INGEN kjenne ungen sin ber enn mamma og pappa!! Og ja, unga bli sjeldenar så syk som eldre, men d SKJER! Og d kan skje idag, i natt, når som helst. ETHVERT tilfelle ska tas alvorlig! Og pårørende e PÅRØRENDE! IKKE menneska me helsepersonell bakrgunn som sjøl må redd livet t ungen sin PÅ sykehuse!! Huske æ vart helt kvalm da du fortalt mæ ka som hadd skjedd... :-S Kan itj en gang sett mæ inn i koss DÅKK følt d!! Også me så lite støtte fra sykehuse.
Emilie hadd sikkert og godt av å få vær me på prosessen. Korr my enklar d må vær for hu å skjønn i ettertid, korr my enklar d må vær å snakk om d. Hu (og alle dåkk) har sikkert vokse my på d her.
Geir må virkelig ikke tenk sånn ang jobb, han jor d beste en ambulansepappa kan gjør i en sånn situasjon, han ska gå me hodet høyt hevet.
Synes d e godt at hendelsa ikke e "hemmelig" lengre, d må vær godt å ha fått den ut, så dåkk ikke e alein om å gå me den inni hodet hele tida. No e saken ut, folk har fått lest om supergutten Linus, og koss sykehuset levanger virkelig har feila (igjen). Man ska ikke stol blindt på helsepersonell. No e d menneskelig å feile, men når man har ansvar for liv så bør man i d minste gjør jobben sin, og ikke vær arrogant, overlegen, bedreviter!

D e flott at du dele historia!

Vart sikkert rotat og mere til her, men sånn kan d fort bli når æ bli engasjert, og bestemme mæ for å skriv litt ekstra lang kommentar sent på lørdagskvelden..

Stor lørdagsklem fra oss i gamle kongeveg!

Bine sa...

En ting t før æ tar kvelden..

Æ spekulere på ka som skjedd i hodet t dem ansvarlige på sykehuse levanger da dem tok CT og fikk sjå svaret..........!

Perlehvit sa...

Igjen må jeg kommentere her og si at dere er så flotte foreldre og sterke mennesker alle sammen! Kjempebra at dere står frem!

Du skriver så bra!!

Eva Eliabeth sa...

Hei!
Leste innslaget i avisen og det du skrev nå. Har sitti med øyne fulle av tårer begge gangene.
Utrolig hva dere måtte igjennom før Geir selv måtte stå opp for sønnen sin.
Veldig godt å lese at det går så bra med Linus i dag etter alt han var igjennom.
Sender dere en god klem!

Liv Elin sa...

Uff - har fått lest jhele historien i begge innleggene nå - og har tårer i øynene !
Dette skulle ikke noen familie få oppleve - det er helt ufattelig for en elendig behandling dere har fått ! Skremmmende rett og slett ! :(
Et mirakel at det gikk såpass bra , at lille gutten deres overlevde - takket være dere , pappan hans og garantert hatt englevakt !

Utrolig gripende og sterk opplevelse dere har vært gjennom - og synes det er tøft og kjempebra at dere velger å fotelle det ut så åpent ! Slikt kan ikke ties om !

Håper og ber om at veslegutten ikek får flere varige men , og vokser seg opp til å bli frisk og glad gutt !
Gratulerer med overstått 2 års dag !

klemmer og lykkeønskninger fra L i Husrom & Hjerterom
(Liv75 på NM )

Anniken sa...

Så trist at dere har opplevd noe sånt. Kan ikke tenke meg til hvordan det har vært for dere. Håper alt går bra framover!(: Lykke til!

Hverdagen vår sa...

Hei

Vanskelig å skrive det jeg ønsker, en utrolig sterk historie om en vakker gutt.
Du skriver så utrolig godt, og tårene trillet mang en gang underveis over hva lille gutten deres måtte igjennom av smerte og hva dere som foreldre og søster måtte igjennom i denne prossesen.

Godt det til slutt endte bra, og så herlig bilde av lillegutten, mor og far ved kjøkkenbordet.

Ønsker dere alt godt og en stor varm klem med ønske om alt godt ønskes dere alle sammen.

Klem fra Eli

MajorogMeg sa...

Sterke saker...som er knallbra at kommer fram!!!!
Det er med tårer jeg leser dette, og lettelse over at Linus er fyllt 2 år!!!!
Ta godt vare på hverandre!!
Klem fra meg:)

OdaAnna sa...

Nå har jeg lest gjennom alt du har skrevet. Dere er sterke som forteller. Mange gode tanker til dere:)

Linn's lykke sa...

Jeg gråter som bare det jeg nå, etter å ha lest dette og de andre innleggene i bloggen din... For det første, Linus må være kjempesterk..han kjempet nok for å få leve videre sammen med dere...og innsatsen til pappa'n-for en flott pappa!!!!!! Jeg har fulgt saken i aviser og via bloggen din, og jeg forstår 100% at du velger å legge fram saken slik du gjør, kanskje kan det til og med redde liv i fremtiden. "Vi må ta vare på små Linus'er" fikk jeg høre i møte med helsevesenet da min Linus ble syk forrige uke, og vi måtte ligge noen netter på sykehus..Da tenkte jeg på dere, og det gjorde nok vedkommende også.. Du er sterk, beundrer pågangsmotet ditt!! Jeg tror derimot ikke at de PRØVDE å ta livet av Linus, det blir litt sånn påstand om overlegg, men jeg synes derimot det er skremmende at de kan være såpass slappe på prosedyrer når det gjelder en så alvorlig tilstand..det kunne jo ikke blitt mer alvorlig.. En god varm klem til deg...og en til pappan..og den aller største til Linus :-)

first do no harm sa...

Vet så inderlig godt hva lege-tabber kan medføre.Dette er sterk kost for meg og lese,da jeg har vært utsatt,sitter med tårer som triller.Jeg tenner et lys for dere.